Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Eigentleg så skulle eg vise fram adventsstaken min,
men kor er den? Ikkje veit eg. hehe
Men eg reknar med at eg ved ein feil har putta den i
julepyntkasseneog ikkje i adventspyntkassen,
men julepynten får eg hente ned ein anna dag.
I mellomtida så får vi tenne dei andre fine lysene vi har.
Vi fekk no med oss tenninga av lyset i kyrkja i dag, då
Men eg reknar med at eg ved ein feil har putta den i
julepyntkasseneog ikkje i adventspyntkassen,
men julepynten får eg hente ned ein anna dag.
I mellomtida så får vi tenne dei andre fine lysene vi har.
Vi fekk no med oss tenninga av lyset i kyrkja i dag, då
vi var på lysmessa. :)
HISTORIEN OM DE FIRE ADVENTS LYSENE..
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.
...
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: "Dere skal da lyse og ikke slukne", med øyne fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp."
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente alle de andre lysene igjen..
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.
...
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: "Dere skal da lyse og ikke slukne", med øyne fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp."
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente alle de andre lysene igjen..
1 kommentar:
Jeg fant inn til deg via Anine med hverdagen med og uten autisme for en liten stund siden og har fulgt deg siden:) Har ikke kommentert hos deg før, men nå måtte jeg bare legge igjen et spor: for en utrolig fin historie.
Og du: jeg fant ikke lysestaken min i dag jeg heller, den har nok lidd samme skjebne som din og ligger i feil kasse på loftet. Vi fiksa det med kubbelys og et lysfat vi:)
Ha ei fortsatt fin adventstid,
Hanne.
Legg inn en kommentar